Etter hvert svingte Samson inn i bushen fra hovedveien. Vi skulle besøke en masaifamilie som bor og lever på tradisjonelt vis. Pastoren var ikke kledd i masai klær denne søndagen, men det var tydelig at dette var fattige og enkle mennesker.
Huset var av jord og kumøkk. De var stolte av huset som de påsto varte i ca fem år. De må gå 5 km for å få vann. Kilimanjaro er viktig i området. Det er dette fjellet som gjør at de kan få vann. Kvinnene står for vannhentingen. Disse masaiene hadde mange geiter. Det var fullt liv på plassen når de skulle inn og melkes. Annhver dag må de føres til vannkilden ellers overlever de ikke. Geitekillingene sto for seg selv og gråt i en egen innhegning, men etterhvert fikk de komme ut. Da sprang de rett til sin egen mor for å få melk. Jeg er jo oppvokst i by og helt talentløs når det gjelder dyrehold.
Denne masaipastoren ville gjerne ha vært på seminaret, men han hadde ikke råd til å komme. Vi fikk også komme inn i huset deres. Det var en trang korridor før man kom inn i et rom med både seng og kjøkken. Mange av disse familiene er nå blitt frelst. Det er en stor vekkelse blant masaiene. De fortsetter å leve sitt enkle liv selv om de har blitt kristne. Det dukker nå opp menigheter overalt i dette området. Det er disse folkene som Samson brenner for. Han har aldri glemt det enkle livet på steppene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar