En av de første kristne masaier

Samsons far heter Daniel og var en av de første kristne masaier i Kenya. Mens vekkelsen gikk fram over store deler av Kenya for noen år siden så var det nesten umulig å nå masaiene med evangeliet. Men det var visstnok luoene av alle som fikk innpass blandt dette folket. De første kristne masaiene opplevde stor forfølgelse og mange ble banket opp. I dag er det helt annerledes. Det er masaimenigheter overalt. 

Mange av masaiene er fattige og mange pastorer opplever store utfordringer. Mange har liten eller ingen utdannelse og denne konferansen har derfor et helt spesielt preg. Konferansen foregår i menigheten på bildet. Dette er en av de første kristne menighetene i masailand. Tettstedet heter egentlig Oloitokitok, men vi kaller stedet bare Loitokitok.

Nærbilder fra seminaret

8 kr i registreringsavgift

Pastor konferansen er nå igang. Det koster 8 kr pr pastor å være med. Det er mest menn, men også endel kvinner. De fleste er pastorer, men også cellegruppeledere og andre deltar. Inklusiv i de 8 kr er overnatting i tre netter og gratis mat. Men mange av pastorene er fattige og klarer ikke betale avgiften, men de er likevel mer enn velkommen. Det er altså denne konferansen som Bless arrangerer og sponser.

Idag var det nesten 300 pastorer til stede. Det var en opplevelse å undervise på seminaret idag. Det tok rett og slett helt av. Pastorene er enkle og positive. Nesten alle er masaipastorer og de er lette å kjenne igjen ikke minst pga de spesielle øreflippene. I disse ørene har det nok hengt litt av hvert før de ble frelst. Noen av damene på møtene var også tradisjonelt kledd med masaismykker, piercing og røde klær. 

På vei til Masaienes rike

Det ble litt styr på morran idag siden det var endel ting vi skulle ordne. Jeg måtte skaffe meg et mobilt bredbånd noe som viste seg å være både billig og greit etter et par runder i en butikk. På flyplassen fikk vi de bortfarne baggene og dermed bar det avsted over de kenyanske slettene.

Langs veien så vi noen sjiraffer, men noen flotte dyrebilder ble det ikke denne gang. Men en regnbue og noen masaier ble fotografert.

Dårlige veier i Nairobi

Ingen tørketrommel

Møte med en gammel venn

For tolv år siden jobbet Stein Ove og jeg med å montere trykkemaskiner i Embakasi. Da ble jeg kjent med menigheten og det lille firmaet som drives her. Pastor Mwalili er nemlig både pastor og sjef. Dette byr på visse utfordringer, men Mwalili hviler ikke på laurbærene han har nemlig stadig nye planer. Vi fikk se et stort landområde som de kjøpte for noen år siden bare et steinkast fra menigheten. De prøver nå å samle inn midler slik at de kan bygge på tomten.

Det ble et svært emosjonelt møte med vennene og med Mwalili og hans kone. Jeg bodde jo hjemme hos dem og opplevde den afrikanske hverdagen den korte tiden jeg var her. Dette har vært en spesiell dag for meg. Jeg har stadig tenkt på disse vennene og nå tolv år etter fikk jeg møte dem alle. 

Emely, Winnie og Alice

Utenfor lokalet satt det to herlige jenter blant de andre barna etter at møtet var ferdig. De er med i menigheten og søndagskolen. Litt flaut var det å snakke med en hvit nordmann, men som kenyanere flest så er ikke smilet så langt borte. 

Uzima senteret som ligger helt inntil menighetslokalet driver et daghjem for gategutter. Flere av guttene er nå aktivt med i menigheten og noen har også etablert sin egen famillie. Senteret hjelper også jenter, men de får lov til å bo på senteret. Alice har bodd her i over ett år og hun lærer seg diverse håndtverk blant annet kan hun håndtere symaskinen. Flotte uniformer som jentene hadde sydd hang rundt på veggene i rommet.

Menigheten i Embakasi

5-600 mennesker var samlet i menigheten i Embaksi på formiddagen idag. Denne menigheten ligger like ved flyplassen i Nairobi og det var litt praktisk siden vi mangler to bagger. For meg ble dette et kjært gjensyn med denne menigheten. Det var 12 år siden jeg sist var her. Koret danset og sang på ekte afrikansk vis. Pastoren her er en gammel kjenning og vi ble tatt godt hånd om.

Bibelmannen og forsinkelser

Kim Richard er bibelskoleelev og ivrig i å lese Bibelen. Han har faktisk med seg over 100 bibler. De fleste skal deles ut i Kenya, men han har også med seg en rekke bibler til privat bruk. Vi har nå sjekket inn, men flyet er noe forsinket. Vi er derfor spente på om vi rekker flyet videre fra Istanbul. Blir det for kort tid der er det også fare for at bagasjen ikke kommer med.

Folket som ikke ville være slaver

Under slaveritiden på 1700-tallet og tiden etter var det en stamme som nektet fullstendig å underlegge seg de hvite slavehandlerne. Masaiene kjempet nemlig imot slavehandelen med alle midler. Ble noen fanget lot de seg heller drepe enn å underkaste seg. Masaiene var en krigerstamme og slavehandlerne måtte til slutt gi opp slaveriet i Masaienes område.

Masaiene er et meget stolt folk. De klær seg i sine tradisjonelle klær og de har en rekke gamle tradisjoner. Masaiene kan deles opp i en rekke underavdelinger med sine egne spesielle tradisjoner. Vi håper å lære mer om dette folket i løpet av vår reise.

Tunge skyer over Loitokitok

I følge værmeldingen som kommer det til å regne hver eneste dag i Kenya under vårt opphold. Mesteparten av tiden kommer vi til å være i byen Loitokitok som ligger ved foten av Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro. Byen ligger 2000 moh og klimaet er derfor litt spesielt. Da jeg snakket med Samson i går fortalte han at det var grønt og frodig i området siden det nå har kommet en del regn. Men jeg har også blitt fortalt at situasjonen er annerledes når man drar litt utover slettene. Der er det nemlig tørrere og fattigere. I denne delen av Kenya og Tanzania (byen ligger helt på grensen til Tanzania) bor Masaiene. De er et stolt folkeslag som vandrer fritt mellom de to land. Det er i dag i underkant av 1 million masaier.

Masaiene lever svært tradisjonelt, men likevel er det mange triste skjebner blant masaiene. Tørke og hungersnød er en ting, omskjæring og tvangsgifting av unge jenter er en annen fryktelig ulykke for mange unge mennesker. På flere måter hviler det nå noen tunge skyer over Loitokitok. Samson og de andre kristne i området prøver å være et lys og en hjelp for lokalbefolkningen. Vi er svært spente på hva som møter oss. Selv har jeg aldri vært i dette området og det er nå 12 år siden jeg sist var i Kenya.